Brødrene Ole Martin Augdahl i Åsen og Odin Kastor Augdahl i Arendal brevvekslet jevnlig i mange år. I likhet med faren, kirkesanger Peder Olsen, hadde begge lærerutdannelse fra Klæbu seminar. Ole var en del år lærer på Gullberget skole her i Åsen, mens Odin fra 1885 hadde sitt virke på Arendals offentlige høiere almenskole.
Mer enn hundre av de brevene Odin sendte til Ole fra midten av 1920-tallet og fram til 1942 er bevart. Brødrene døde med et halvt års mellomrom i 1944; Ole 96 år gammel, Odin 91 år gammel.
Vi gjengir her Odins brev til Ole 17. desember 1933, ei jul som på flere måter ble annerledes enn tidligere år. Tre måneder hadde Ole mistet kona Sofie. Selv hadde nylig fratrådt sin stilling som kasserer i Aasen Sparebank, 76 år gammel. Dette ble første jul på 55 år hvor han ikke måtte arbeide med bankens årsregnskap. Stillingen som bankkasserer var overtatt av Ragnar Fiskvik.
«Arendal, 17. desember 1933.
Kjære Ole!
Vi har mottatt ditt brev av 13 ds. og dagen efter den store pakke med 2 par strømper til mig og en mengde ullgarn. Vi er rent skamfull over å motta så meget og er ganske rørt over at dere fortsetter og oprettholder tradisjonen fra den kjære Sofie. Det skulde dere ikke gjøre; det var så altfor snildt av henne å fortsette med dette gjennem så mange år, og nu [når] hun er borte burde dere ha holdt op. Men vi skjønner at tanken på henne er en medvirkende årsak, og i kjærlige og takknemlige tanker på henne sender vi eder vor beste takk. Dessverre blir det smått med gjengjeld fra vor side.
Tenk, at du i 55 år ikke har kunnet nyde en jul i fred og ro. Det må da føles rart denne jul ikke å være bundet til skrivebordet og protokollene. Du kommer vel til i søvne å fantasere om regnskapene og våkne i forskrekkelse fordi du ikke har begynt. Nu som du har god tid er det godt at du har radioen til underholdning og tidsfordriv og at du liker å høre på den. Vi bruker den også nokså meget, særlig efter aftensmaten. Gag er så flink til efter radiobladet eller avisene å finne ut høreverdig av programmene.
At Ragnar Fiskvik også gjennem sin mor er litt i slekt med oss var jeg på det rene med. Mor talte ofte om at hun og Johanna Hammer var tremenninger. Du og jeg er således firmenning med hans mor, Mette Hammer. Nærmere rede på slektskapsforbindelsen mellem Mor og Johanna Hammer har jeg dog ikke. Om Mor har talt derom så har jeg iallfall glemt det. Vor mormor, Mette Zakariasdatter Sæthe har da vært søskenbarn til Johannas mor eller far, men hvem det var vet jeg ikke. A propos Mormor: Du vet at en søster av henne var gift med Hans Lo og en annen søster med Haldor Reinaas, så at Rasmus Lo og Jon Holte samt Henrik Reinaas og Anne Marat Nestuen Vordal var Mors søskenbarn. En tredje søster var Marta Rendum, som var min gudmor og forærte mig mansjettskjorte til min konfirmasjon. Hun var like tykk og livlig som hennes mann, Per Rendum var tynn og stillferdig. Du vet at de som barnløse antok Mors søster Johanna som sin arving, og at hun blev gift med Nelius Holthe, som måtte gå fra gården.
I sin redegjørelse for Mors søsken har Far merkelig nok uteglemt broren Svend, opkallt efter sin farfar, og som døde som barn eller iallfall i ung alder. Vor søster Sofie blev opkalt etter disse to avdøde søsken av Mor (Johanna Sofie). Hvorvidt Svend eller Mor var eldst er jeg ikke sikekr på. Fars oplysninger om Mors slekt er meget knappe, især på hennes mors side, nemlig kun at Mormors far var Zakarias Sæthe. På hennes fars side begynner det med bestefaren Svend Jensen (skal det være Jonsen? Fars skrift i mitt eksemplar av optegnelsene er ikke ganske tydelig), som eide Østre Grenne, hvor hennes far blev født 1792. Hvad Morfars mor het oplyses ikke. Enken efter lensmann Andreas Grinde, men hvem Svend fikk Mellem Grenne, måtte jo være hans annen hustru siden Morfar var født på Østre Grenne. Denne Grenne gård er altså den oprinnelige slektsgård, som omfattet begge de nuværende gårder Østre Grenne. Efter Svend Grennes død – kanskje før – gikk formodentlig Østre Grenne til en bror av Morfar. Jeg husker godt Ragnhild Grenne, som vistnok var i slekt med Mor. Da Ragnhilds sønner Anton, Svend og Arn skrev sig Jonsen, het altså hennes mann Jon. Han var muligens bror av Morfar og kunde være opkaldt efter bestefaren Jon hvis Svend Jonsen er riktig skrivemåte (og ikke Svend Jensen). De felles navn Svend og Anton peker også i den retning. Du var jo eldre da vi flyttet fra Grenne, og da du stadig har hatt forholdet på nært hold, har du formodentlig greie på dette. Det var jo rimelig at Østre Grenne blev i slekten. Den østligste Grennegård må være utskilt og bebygget i nyere tid.
I lang tid har vi hatt et ualmindelig pent og rolig vær med klar himmel og nogle kuldegrader. Føret er skralt med et ganske tynt snelag, som bilene mishandler. Juleforberedelsene er på det nærmeste ferdig, huset rengjort og pusset og som julekost har Marie under arbeide sylte og en røkeskinke, litt bakning står igjen. Vi får ingen av barna i besøk og kommer i det hele til å tilbringe julen med oss selv. Nærmere jul sender vi eder en julehilsen, men sender allikevel nu fra oss alle tre de hjerteligste ønsker om en gledelig jul og et godt nyttår til eder alle og vor takk for den mottatte julehilsen.
Eders Odin.»
(Kilde: Åsen Museum og Historielags arkiv. 024/Da/001/035).