Kategori: Adventskalender 2016

Årets siste kalenderluke er et postkort tegnet av Benny Berg-Nilssen (senere Benny Motzfeldt). Hun var født i Åsen i 1909, var datter av distrikslege Andreas Berg-Nilssen og vokste opp i «Doktorgården».

Hun hadde utdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole 1931–35, debuterte som kunster på Høstutstillingen i 1936 med tegninger og akvareller.

Benny Motzfeldt ble senere kjent som glasskunstner, og var på 1970-tallet leder av PLUS glasshytte i Fredrikstad.

Les mer om henne i Norsk biografisk leksikon.

Med dette vil Åsen Museum og Historielag ønske alle følgere i god jul og et godt nytt år.

«Dem selv, med Børn og Svigerbørn ønskes en Glædelig Jul og et godt velsignet Nytaar af Deres fhv. Hyrdedræng O.M. Dietricksen».

Denne julehilsenen fikk Ingeborg Martha Faaren i Åsen fra Ole Martin Dietricksen i København. Han var født i 1852 på en husmannsplass under Hellemen, og i barneårene hadde han vært gjeter hos på gården hos Ingeborg Martha og familien.

Ole Martin reiste ut i verden. I 1875 slo han seg ned i Danmark etter et opphold i Russland. Han stiftet familie, og etablerte seg som baker i København.

(Postkort utlånt av Johannes Naavik.)

På Reitvang (nå Reita 1), like ved dagens fotballbane i Åsen sentrum, drev Gurine Husby «Åsen kafe» en del år fra 1950-tallet. Tidligere hadde ektemannen Nils elektroverksted i disse lokalene, og det hadde også vært moteforretning, bl.a. med salg av damehatter.

Fra kafeen har Åsen Museum og Historielag et askebeger med påskrift «Tilhører Åsen kafe, Åsen».

Krokettspill på tunet i Vordal mellom, trolig omkring 1920. Fra venstre står Jon Vordal, tre ukjente, Jenny Lund (g. Jørum) og Petra Vordal.

(Fotograf: Ukjent. Foto tilhører Åsen Museum og Historielag)

Elever og lærer ved Leangen skole i 1913.

Foran fra venstre: Ellen Andersen, Kasper Vik, Alf Olsen, Helge Svendsen, Olav Rønning, Håkon Røsdal, Alfred Strømberg, Nelly Johansen og Sverre Røsdal.

Bak fra venstre: Olaf Leangen, Magnhild Leangen (Nesjø), Oskar Olsen, Oline Oldret (Leangen), Bjarnhild Folkvord, Hallfrid Øien (Hove), Harald Folkvord og Magnus Holthe. Bakerst står lærer Anders Todal.

(Fotograf: Ukjent. Foto tilhører Åsen Museum og Historielag)

I Vedul østre, like øst for bensinstasjonen, er nesten alle spor etter bebyggelsen borte. Et kratt av lauvtrær har vokst opp på tunet, men fortsatt kan man finne fundamentene etter driftsbygningen. Der den store stuelåna lå, går E6 i dag. De siste beboerne, Signe og Arne Augdal, bygde seg nytt hus på den andre sida av vegen i 1966. Det meste av den gamle gårdsbebyggelsen ble revet omkring 1973, bare stabburet ble stående igjen noen år.

(Foto utlånt av Trond Fossing.)

Kopper var i mange hundre år en smittsom virussykdom som antas å ha kommet til Norge et par hundre år før år 1000. Noen former for kopper hadde en dødelighet på 30 %. De som overlevde bar ofte med seg arr av sykdommen resten av livet.

En vaksine mot sykdommen ble utviklet i England i 1796, ved at man injiserte virus fra ku-kopper. Vaksinen spredte spredte seg snart til Norge, og i 1810 ble det påbudt at barn skulle vaksineres før konfirmasjonen.

Denne attesten viser at «Anemartha Olsdatter Wold, født i Frostens Præstegjeld af foreldrene Ole Johnsen og Anemartha Olsdatter Wold og boende i Anexet Aasen 3/4 Aar gammel, er af mig underskrevne, Aar 1831 den 8de October indpodet med Koekopper».

Vaksinasjonen, «Indpodningen», ble gjennomført av vaksinatør Guttorm Hanssen Stokke («G. Staake»), som har underskrevet attesten. Den ble deretter forevist til presten, som førte inn i kirkeboka at barnet var vaksinert.

Les mer om kopper på Lokalhistoriewiki, https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kopper.

(Vaksinasjonsattest utlånt av Angel Daling).

Heradshuset ble oppført i 1930 som lokale for Åsen kommune og Aasen Sparebank. Arkitekt var Ole Leangen, som tidligere hadde tegnet Gamleheimen (1921) og Mossing skole (1926).

I branntakst fra 1931 heter det om husets innredning: «I fyrste høgda heradsrom, formannskapsrom, bankrom, styrerom, heradskasserarrom og gong. Desutan 2 brandsikre kvelv med panserdører. I andre høgda lærarbustad med 6 rom og gong, pedellbustad med 3 rom og gong og desutan kontor for presten. På kvisten 2 gjenterom og tørkeloft. I kjellaren er det bryggerhus, 2 matrom og 1 eldfast arkivrom. 3 pipor og 18 omnar.»

Etter at kommunen og banken flyttet ut på 1960-tallet, ble huset utleid en del år. Etter ei større ombygging ble det høsten 1982 tatt i bruk som Åsen menighetshus.

(Foto utlånt av Aasen Sparebank. Beskrivelse fra Riksarkivet, Norges brannkasse.)

«Pikehjemmet» i Hopla var et treetasjes hus bygd omkring 1890 av Martin Haabeth, en av grunnleggerne av ullvarefabrikken. Huset «ga i en årrekke for en stor del av det kvinnelige innslag i ullvarefabrikkens arbeidsstokk. Senere har også mange familier hatt sin heim i bygget», fortelles det i dette avisklippet fra høsten 1967. «Pikehjemmet» gikk da over i historien. Severin Holing hadde kjøpt huset til riving, og noen av materialene ble gjenbrukt i hans nye bolighus like ved. I bakgrunnen ligger Haabeths butikk.16

Kilde: Trønder-Avisa 14. oktober 1967.

Åsen Samvirkelag feiret sitt 50-årsjubileum i 1973. På jubileumsfesten ble fem personer med mangeårig tilknytning til samvirkelaget tildelt Norges Kooperative Landsforenings erkjentlighetsmerke i gull med diplom. Bildet viser (f.v.) Sigurd Aarnseth (styreformann de første 30 år), Bergljot Husby (ansatt i 25 år) og Nils Fossing (revisor i 30 år). Bakerne Georg Opøien og Magne Hokstad fikk også utmerkelse, men var ikke til stede ved utdelingen. De hadde arbeidet i bakeriet i henholdsvis 29 og 39 år.

Kilde: Ukjent avis, utklipp utlånt av Trond Fossing.