Kategori: Adventskalender 2016

På begynnelsen av 1950-tallet fotograferte Vilhelm Skappel og Widerøe Flyveselskap de fleste gårdene i Åsen – og mange andre steder i landet. Bildene var i svart-hvitt, men før den forstørra kopien kom opp på veggen ble den gjerne fargelagt. Bildet viser Grenneåsen i 1953. Lenger bak ser vi fra høyre Sørli, Grennetrøa og Oldervika.

Negativene fra Levanger kommune etter Skappel/Widerøe, både svart-hvittbildene fra 1950-tallet og fargebildene fra 1960-tallet, fins hos Levanger Fotomuseum. Bildene fra 1960-tallet er tilgjengelige på http://kart.levanger.kommune.no/wideroe/.

Foto utlånt av Bjørg Følke.

«Wangs kierke i Aasen 1858» er tittelen på dette maleriet, for mange kjent som omslaget på bygdebøkene for Åsen. Det er malt av baker Ole Thomsen, og er det eneste bildet som fins av Vang kirke. Dette var hovedkirka i Åsen fram til 1858. Siste gudstjeneste her ble holdt 6. juni 1858. Kirka ble revet kort tid senere, og noe av materialene gjenbrukt i den nye kirka ved Vedul.

Til høyre nærmest kirka ligger Vang, omtrent der sagbruket er i dag. Det gamle gårdstunet brant 16. desember 1886 og ble gjenreist på dagens tomt året etter. I bakgrunnen ligger Hove, som på den tida var lensmannsgård. Etter tradisjonen er det lensmann John Wold (f. 1795) som er avbildet på veg fra gården med hest og vogn. Den nærmeste lyse bygningen er tingstua, bygd omkring 1830. Huset ble brukt som rettslokale og valglokale. Det ble revet i 1902, og gjenreist som våningshus hos Ole L. Hoplen på Solheim.

(Maleriet er avfotografet av Arne Sigmund Vudduaune 13etter original i Åsen kirke).

På Elvheim ved Fossingelva drev Johannes Lund fargeri fra begynnelsen av 1890-tallet. Her ble tøy farget og bearbeidet til ulike tekstilkvaliteter. Selve fargeribygget står fortsatt, men det meste av utstyr som hørte til fargeridrifta er borte. Blant det står igjen er ei rumaskin, slik dette bildet viser.

Stoffet som kom til Elvheim var som regel hjemmevevet ulltøy, sendt hit i ruller på opptil 50 meters lengde. Tøyet ble lagt dobbelt og sydd sammen til ei lang pølse på ca. 70 meter. Det sammensydde tøyet ble så stampet eller valket, slik at det ble tykkere.

Etter påfølgende tørking ble tøyrullene så kjørt gjennom rumaskina. Den har en stor trommel som er kledd med små kardeborrer. Disse gjør at loa på tøyet blir liggende i samme retning. På Elvheim var det ei tid to rumaskiner, og det er den ene av dem som fortsatt er bevart på fargeriloftet.

Hell–Sunnanbanen ble bygd gjennom Åsen i tida 1898–1902. Mange anleggsarbeidere fulgte banen nordover. De fleste reiste videre, men noen slo seg ned i Åsen for godt. Blant dem var Peder og Amalie Sørum med familie, han opprinnelig fra Nord-Aurdal i Valdres og hun fra Hurdal. De kom til Hell fra Sel i Gudbrandsdalen ca. 1900, og videre til Åsen. Familien bodde fra 1903 i Lunden, der Lunden-tunet nå ligger. Peder Sørum var arbeidsformann på jernbaneanlegget, senere banemester i NSB.

På dette bildet fra 1908 ser vi ekteparet Sørum med 11 av i alt 15 barn. De fire eldste var Peders fra første ekteskap. De fire yngste i søskenflokken ennå ikke var født da bildet ble tatt.

Foran fra venstre: Albert (f. 1892), Olga (f. 1887, g. Stokkan), Amalie (f. 1860) med Ole (f. 1907) på fanget, Peder (f. 1860) med Birger (f. 1903) og Signe (f. 1905, g. Dahling), Johan (f. 1888) og Ottar (f. 1890).

Bak fra venstre: Paul (f. 1901), Trygve (f. 1896), Asbjørn (f. 1895) og Aslaug (f. 1899, g. Svendsen). Se Bygdebok for Åsen bind 3, s. 138–140.

Foto utlånt av Åsen Historienemnd.

Ole Grønning (f. 1857 i Trondheim) virket som fotograf i Trondheim og Åsen på 1880–90-tallet. Ei tid hadde han atelier på Brattøra i Trondheim, både alene og sammen med Johan E. Norstrøm (firma «Grønning & Norstrøm»).

Fra ca. 1884 var Grønning bosatt her i Åsen. Han giftet seg med Elisabeth Johannesdatter Øien (Samuelsen) fra Inderøya på Hammerøya, de bosatte seg på hennes heimgård. Han hadde neppe fast atelier der. Sannsynligvis er bildene fra hans tid i Åsen tatt rundt om i bygda.

Ole Grønning omtales som fotograf enda i 1896, da sønnen Frits ble født. Senere arbeidet han på mekanisk verksted i Trondheim. Familien bodde fra ca. 1908 på Kvilhaugen i Nordbygda.

Bildene er eksempler på «cartes des visite» fra Ole Grønnings virke som fotograf. Dette er bilder i formatet 5,4 x 8,9, montert på ei papplate. Verken mannen på det øverste bildet eller barnet på det nederste er kjent. Begge bilder er utlånt av Klara Syrstad Ness.

Se også:

• Cartes des visite på Wikipedia.
• Ole Grønning på Lokalhistoriewiki.
• Bilder tatt av Ole Grønning og firma Grønning & Norstrøm i Åsen Museum og Historielags samlinger.

Statens kartverk har de siste årene lagt ut en mengde historiske kart på sine nettsider. Blant de eldste fra vårt område er «Situations Carte over Major Lutzows det Nordre Størdahlske Dragon Compagnies District» fra 1765. Dragonkvarterene, de gårdene som skulle utruste en soldat med hest, er avmerket med sirkel, mens gjestgivergårdene er merket med trekant.

Flere historiske kart finnes på http://www.kartverket.no/Kart/Historiske-kart/

(Kilde: Kartverket: Kompanikart – Norge 90, Kartblad 180, Situations Carte over Major Lützows det Nordre Størdahlsche Dragon Compagnies District, 1765).

Åsen Bonde- og Småbrukarlag ble stiftet i 1913. «Småbrukerne gikk iherdig inn for utnytting av fjellbeitet, og det ble seterdrift på Svartåsen som ga mulighet til å ha større buskap enn de ellers hadde jord til heime. Både kyr og geiter dro hver vår til fjells. Av andre saker som laget tok opp var torvlag, driftkredittlag, innkjøpslag og grunneierlag.» Dette skriver Trønder-Avisa i forbindelse med lagets 60-årsjubileum i 1973. Bildet viser styret i jubileumsåret, fra venstre Nelius Bergstrøm, Per Nordheim, Trygve Aune og Ragnvald Bye.

(Faksimile: Trønder-Avisa 24. oktober 1973)
https://www.aasenhistorie.no/adventskalender-2016-8-desember/

Dette må være blant de eldste flyfoto fra Åsen, tatt ca. 1926. Hovedvegen gjennom bygda, dagens E6, går til venstre i bildet. Midt i bildet ligger Grennehamn (nå Følkesgrenda 10) hvor ny hovedbygning er under oppføring. Halvparten av den gamle hovedbygningen er flyttet ut av tunet, og ble senere revet. Lærer Matias Jørum flyttet tilbake hit etter at han gikk av som lærer i Sparbu i 1928. Bildet er tatt av sønnen Asgeir Jørum (f. 1903), som gikk Hærens Flygeskole på Kjeller i 1926–27.

Foto utlånt av Morten Jørum.

Omkring 1900 ble det bygd eget bakeri i tilknytning til «Fossum handelssted», E.O. Fossums landhandel. Firmaet K. Bjørken drev bakeriet fra 1942, fram til de flyttet inn i nye lokaler ved Åsen samvirkelag i 1973.

«Fra å drive et ekspansivt firma på 28 effektive kvadratmetre går man i morgen over til å virke i lokaler som måler omlag 300 kvm», forteller Trønder-Avisa 19. oktober 1973. Det gamle bakeriet, som lå kloss inntil E6, ble revet kort tid senere. I dag går gang- og sykkelbanen over tomta.

(Faksimile: Trønder-Avisa 19. oktober 1973, s. 13)

Margrethe Hellem (f. 1866) var opprinnelig fra Trætsveet, en husmannsplass under Hellemen. 18 år gammel kom hun i 1884 til Diakonissehuset i Kristiania (Oslo) og begynte i lære som sykepleierske. Etter fem måneders læretid reiste hun til Nordland. Hun virket også på Vardø fiskerhjem, kom i 1894 tilbake til Diakonissehusets sykehus på Lovisenberg i Kristiania hvor hun i en årrekke var avdelingssøster. Hun døde der i 1962, 96 år gammel. Ei tid var hun landets eldste sykepleierske.

I 1952 ble hun intervjuet av NRK i et radioprogram om diakonisser og menighetssøstre. Hør intervjuet på Nasjonalbibliotekets nettsider (fra 20 minutter).

(Foto fra Bygdebok for Åsen bind 4, s. 122, )