Kategori: Adventskalender 2017

Tinemor med alle Børn
Ynglen og den gamle Ørn
Det hele Farkelag
Kjælketur som gaar med Lyst
Livets Glæde i hvert Bryst
Og nordisk Vinterdag.

Denne julehilsenen skrev Olaf Berg (1855–1946) fra Steinkjer bak på bildet 22. desember 1896. Berg drev fargeri og spinneri i heimbyen Steinkjer. Etter hvert ble han også en kjent skribent, som forfatteren av historiene om Martin Kvænnavika, jektskipperen fra Verran som reiste jorda rundt med Survikjekta.

Olaf Berg hadde nære bånd til Hove i Åsen. Morfaren var John Wold senior, lensmann i Åsen i tida 1816–1866, og eier av Hove fra 1830. Selv bodde Olaf Berg hos sine besteforeldre i Hove til han var 7 år gammel. Kontakten med familien der ble opprettholdt i alle år, og også denne julehilsenen ble sendt dit. På bildet ser vi Olaf og Tine Berg med de fem eldste av en barneflokk på sju – Hans Tormod (9), John (7), Dagny (6), Agnete (4) og Martha Lorentse (2). Foto utlånt av Jon Wold Mo.

Med dette bildet vil vi takke våre følgere, og ønske alle ei god jul og på gjensyn i 2018.

De siste dagenes snøfall har snart regnet bort, men vi lar årets nest siste kalenderbilde ta oss tilbake til en snørik vinterdag for ca. 100 år siden. Tre søsken fra Skjesol vestre er ute på ski i bakken like nedenfor heimgården – brede treski og beksømsko. Fra venstre står Ivar Skjesol (1897–1985), Mildrid Skjesol (1895–1973) og Pauline Skjesol (1893–1975, g. Solbakken).

Heimgården deres var telefonsentral for denne delen av bygda, og vi langs vegen ser stolpene med telefonledninger slik de ble utbygd fra ca. 1900. I bakgrunnen skimtes Undlien østre, slik gården ble gjenoppbygd etter en brann i 1891, i Martin Undliens tid som eier. Severin Stenvik var eier av gården fra 1909.

I høyre bildekant skimtes «Lavastuggu», huset hvor Martin Undliens søster Olava («Lava») hadde bolig og butikk fram til ca. 1915. Hun fikk handelsbrev (rett til å drive butikk) i 1878, og drev først på heimgården Undlien søndre. Senere var hun noen år på brorens gård, og etter brannen der i 1891 bygde hun huset på bildet.

Foto utlånt av Harald Skjesol.

Rundt om i skap og på loft ligger det nok fortsatt store mengder gamle bilder. Kjente og ukjente, gamle og og ikke fullt så gamle. Store, innrammede familieportretter som ingen lenger vet hvem er, tykke album med bilder oppklebet på papp-plater – og bilder fra skole og hverdagsliv fra 1950–60–70-tallet. «Vi har nå kanskje noen bilder liggende, men de er nok ikke interessante», tror mange kanskje. Men det meste kan være interessant å se nærmere på.

Kanskje kan det ligge noe der som har interesse for flere? Åsen Museum og Historielag vil gjerne ta vare på dette for ettertida, enten ved å låne bildene for digitalisering, eller for oppbevaring. Årlig brukes 25 bilder i Åsen Bygdekalender. I tillegg ligger det nesten 3000 bilder i vårt fotoregister på https://www.flickr.com/photos/aasenhistorie/.

Eksempelbildet øverst viser tre album fra Elvheim som vi har fått i senere år (bilder fra 1900–1920) og nederst til venstre aller siste tilvekst til samlinga – et gruppebilde fra DFU. Takk til Bjørn Olsen som for et par dager siden kom med bildet fra utdeling av Norges Vel-medalje til ansatte på DFU i 1957. Foran fra venstre: Johan Arnt Hovdal, Ragna Reitan og Franz Griegel. Bak fra venstre: Kristoffer Aasland og Theodor Bakke.

Vil du bidra til at fotosamlinga vokser? Ta gjerne kontakt ved å sende en e-post eller telefon/SMS til 45439140.

«Den 10de Aug. d. A. blev Dyrskue afholdt i Aasen – kun for Distriktet – og var til samme indmeldt ca. 160 Dyr, Okser, Kjør og Kviger.»

Dette står å lese i Trondhjems Adresseavis søndag 16. august 1903. Tidligere samme uke var det det holdt dyrskue i sentrum av Åsen. Premielista – med ei lang rekke av datidas navn på kyr og okser – er i sin helhet gjengitt nedenfor. Avisa forteller videre:

«Dyrskuets Bestyrer og Opmand var Amtsagronom Eggen. Prisdommere: for Okser og Kviger: Dyrlæge Morseth og Gaardbr. O. N. Væhre; for Kjør: Dyrlæge Østby og Landbrugslærer Hagerup.

Efter Endt Præmieuddeling var man samlet til en liden hyggelig Sexa [kveldsmåltid] i P. Torkildsens Hus paa Grindal i hvis Nærhed Skuet holdtes.»

Okser over 2 Aar, 3 Præmier a Kr. 7.00:

• «Thor», tilhørende Aasens øvre Kvægavlsforening
• «Guldstu», tilh. nedre do.
• «From», tilh. John Hammer.

Bevaringspræmie a Kr. 4.00:

• «Tryg», til. Halvor Næsjø
• «Jack», tilh. M. Haabeth.

Samlinger, 3die Præmie a Kr. 15.00:

• Johan Fossing, Hans Bedsager

Gruppe II, mindst 3 Dyr, 2den Præmie a Kr. 12.00:

• John Hammer, Johan Arnt Melhus

3die Præmie a Kr. 10.00:

• Ole Vold, Gustav Stavnaas, Johan Lo, Anne Huseby, Ole Frigaard, Stokkan

Gruppe I, mindst 2 Dyr, 3die Præmie a Kr. 10.00:

• Nelius Skjelstad.

Kjør enkeltvis, 2den Præmie a Kr. 6.00:

• Peter Hiberg for «Staslin»
• O. M. Augdahl, «Foslin»
• John Ringstad, «Litago»
• Torsten Hovdal, «Daløie»
• Ole S. Grenne, «Stjerne»
• M. Haabeth, «Gjevrei».

3die Præmie a Kr. 4.00:

• Peter Hiberg for «Vildrein»
• O. M. Augdahl, «Rosenløv»
• do., «Gulddok»
• John J. Vold, Hove, «Krone»
• do., «Rislin»
• do., «Malfrid»
• Peder Grinde, Vang, «Rødyr»
• do., «Løkros»
• do., «Daløi»
• do., «Blomkind»
• do., «Blomø»
• Halvor Næstø, «Høøfos»
• do., «Prinslin»
• Johan Sonstad, «Staslin»
• Steffen Hokling, «Blomsterlin»
• Anton Hokling, «Seland»
• Peder Sæthe, «Høstlin»
• Kaspar Skjelstad, «Stjerne»
• Erik Ringstad, «Kranslin»
• do., «Norenborg»
• J. O. Mæhre, «Dreppelin»
• do., «Nannaroos»
• Kaspar Vardal, «Brungaas»
• do., «Kronborg»
• Einar Hokling, «Rødelin»
• do., «Fagerlin»
• Adolf Grinde, «Seland»
• Ole Z. Grinde, «Sokka»
• do., «Guldrein»
• Ole S. Grinde, «Rødelin»
• do., «Noriborg»
• Germanus Afdal, «Forra»
• M. Haabeth, «Løkros»
• J. O. Stoksve, «Svelin»
• Sefanias Mo, «Brandgaas»
• Ole Ringstadsve, «Rødelin»
• Otto Hove, «Svane»
• Martin Sanden, «Mannaros»
• Lina Tømmeraas, «Kronborg»
• John Syrstad, «Hamborg»
• Jens Frigaard, «Jylland»
• Ellef Mossing, (1 Ko)

Kviger, Bevaringspræmie a Kr. 2.00:

• Peter Hiberg for «Hamborg»
• O. M. Augdahl, «Mairos»
• John J. Vold, «Adelin»
• Steffen Hokling, «Staslin»
• do., «Kronborg»
• Peder Sæthe, «Valborg»
• Ole Z. Grinde, «Litago»
• M. Haabeth, «Frigga»
• Martin Undlin, «Hamborg»
• do., «Blomsterlin»
• Sefanias Mo, «Odelin»
• Ole Sande, «Oldenborg»

Auntrøa var en husmannsplass som lå drøyt 400 m sørøst for gårdstunet i Aunan. Sivert Larssen og Beret Marta Hansdatter bosatte seg her omkring 1870. Paret hadde åtte barn, født i tida 1854–1874. Før de kom til Auntrøa, bodde familien i Langåsmyra og i Tildra. Folketellingslistene fra 1875 viser at plassen fødde hadde seks sauer og fire geiter. Såmengden var 1/4 tønne blandkorn og tre tønner poteter.

Folketellinga fra 1910 viser at Sivert bor her sammen med dattera Sofie og to barnebarn. Han hadde da vært enkemann i 20 år, etter at Beret Marta døde i 1890. Selv levde han til 1915. På dette bildet, tatt få år senere, ser vi fra venstre Bjarne Sletvold (Sofies sønn), Sofie Auntrø, Anne Marta Holing (Sofies søster) og trolig Anna (Holing) Ringfoss (Anne Martas datter). Husa på plassen var typiske for husmannsplasser i Trøndelag: Bolighus med gang, kjøkken og stue, sammenbygd med et uthus. I bakgrunnen skimtes husa i Dalen (Hafdulsdalen). Sofie bodde trolig i Auntrøa til sin død i 1925. Etter henne ble heimen overtatt av feier Einar K. Hokling og kona Konstanse. Auntrøa ble fraflyttet omkring 1976, og husa revet noen år senere.

Foto utlånt av Sonja Waade.

Juletresesongen er i gang, og vi tar i dag et tilbakeblikk til 1978, da Andreas Lunnan var med Per Nordheim på hogst av juletrær på Aunåsan og salg på Levanger torg.

Se innslaget i Norge Rundt 22. desember 1978 på NRKs nettsider.

«Tal tydelig og nær inn til mikrofonen, og avpass stemmens styrke efter taletydeligheten på den forbindelse som benyttes. Hold høretelefonen tett inn til øret under samtalen. Når apparatet ikke benyttes, må mikrotelefonen alltid være på plass.»

Dette er første punkt i «Utdrag av regler og bestemmelser for benyttelsen av rikstelefonlinjene», gjengitt i telefonkatalogen fra 1933. En katalog av ca. en centimeters tykkelse dekket Trøndelag, Nord-Norge og en liten del av Hedmark.

Vi vedlegger her utdrag av katalogen som dekker telefonsentralene Skjesol og Åsen. Begge sentralene hadde åpent kl. 8–20 på hverdager, og 8–10 og 16–18 på søn- og helligdager.

I flere tilfeller delte 2–3 abonnenter linje og nummer. Dette er markert med bokstav a, b og evt. c.

Som del av Nordenfjeldske Sprængstofs fabrikkanlegg i Sunndalen, ble det i 1918 bygd egen bolig for fabrikkingeniøren. Huset lå like ved den gamle Frostavegen som kom over Leangskleiva, og hadde ei grunnflate på 112 m2. Det hadde to etasjer, kjeller og kvist, og var oppført av 2,5″ plank. Arkitekt var M. Backhe.

Huset var bebodd i svært kort tid før fabrikken ble nedlagt, men det ble stående i Sunndalen i flere år, helt fram til 1930. Om det var utleid i mellomtida, eller om det stod tomt – det har det ikke vært mulig å få klarhet i.

Fredrik Gjerstad, bestyrer på Fredly folkehøgskole i Strinda, kjøpte huset i 1929 for å flytte det til ny tomt i Klæbuveien 175, ikke langt fra Fredly. Med Ole Sannan som ansvarlig byggmester ble huset gjenreist på ny tomt. Det ble gjort noen endringer, bl.a. måtte det høye valmtaket senkes og kobbhuset på taket utelates for å oppfylle Strinda bygningsråds krav.

Plantegningene var trolig uendret fra huset stod i Sunndalen, og viser at det i første etasje var var vindfang og gang, stue og spisestue, pikeværelse, kjøkken og anretning, spiskammers og toalett. Oppe var det bad og fire soverom.

Gjerstad solgte Klæbuveien 175 til Sara Wiig i 1936. Einar Weiseth skriver i boka om Hoplavassdraget fra 2000: «I følge naboer, går huset under navnet ‘Vikhuset’. Huset leies i dag ut til studenter.» Villaen fra Sunndalen ble revet i 2014.

Illustrasjoner: Eldre foto utlånt av Bjørn Olav Juberg. Plantegning fra Trondheim byarkiv. Nyere foto fra Klæbuveien kopiert fra Google Streetview.

I 1858 kjøpte Tron Ellevsen Fossum (f. 1832) vestre («Reita»), og bygde de husene vi ser til høyre i bildet. Bolighuset fra Trons tid står fortsatt, og har i dag adresse Reita 12.

Sønnen Elef Odin ble handelsmann. Han fikk 18. august 1882 handelsbrev, med rett til å drive landhandel på heimgården. Han hadde tidligere bygd seg hus ved hovedvegen, og dette ble både bolig og forretningslokale. På dette bildet fra ca. 1890 er det trolig E.O. Fossum selv som står i døra. Ved sida av ham, med sykkel («velociped»), står broren Anton. Butikken var i rommet til venstre for døra, og i tilbygget bortenfor var det trolig et lagerrom.

 

Utover 1890-tallet ble det foretatt store ombygginger. Et eget forretningsbygg, med butikklokale og snekkerverksted, ble bygd lenger øst (til høyre i bildet). På samme tid ble bolighuset ombygd til det utseendet det fortsatt har (i dag adresse Reita 6). Innen 1900 ble det bygd bakeri på motsatt side av vegen, og stabburet ble flyttet til ny tomt like ved bakeriet.

Helga Fossum overtok butikken etter sin far i 1932. Bakeriet ble fra 1942 drevet av firmaet K. Bjørken, fram til det flyttet til nye lokaler i 1973. Drifta i Fossum-butikken opphørte omkring 1970.

 

Fotograf: Henrik Stinessen. Fotoeier: Åsen Museum og Historielag.

«Meierskeplass ledig», står det i Nordenfjeldsk Tidende 14. juli 1905. Åsen meieri ble etablert i 1895, og nå var det ledig stilling som meierske.

«Ved Aasen meieri blir fra 1ste september plads ledig for en flink meierske – tre maaneders gjensidig opsigelsestid. Paa meieriet erholdes frit hus, lys og brænde, samt meieriprodukter til eget behov. Søgende melder sig bilagt med bekræftet attestafskrifter inden 30te juli til meieriets styre.»

Det var trolig da Henrikke Rebbestad (bildet t.h.15) ble ansatt. Ifølge boka Melkeomsetningen i Trondheim gjennom hundre år (Trondheim 1973), bestyrte hun Åsen meieri i åra 1906–1922. Hun var født i Ørsta i 1881, og var meierske på Stranda på Sunnmøre før hun kom til Åsen. Hun døde i 1973, og er gravlagt i heimbygda Ørsta.

Bildet av meieriet er trolig tatt i åra 1927–37, i Lorents Tønnes tid som bestyrer. Portrettet av Henrikke Rebbestad er tatt av fotograf Østeraas (Stjørdal, utlånt av Bergljot Husby.