Åsen Museum og Historielag

Vi har kommet til siste luke i årets adventskalender, og vil ønske våre følgere ei riktig god jul og et godt nytt år.

Dette bildet er tatt i Skjesol vestre ei jul på 1920-tallet. Foran fra venstre sitter Anton Skjesol (f. 1859), Kristine Skjesol (f. 1866) og Johannes Skjesol (f. 1867). Bak fra venstre står fire av Kristine og Johannes’ barn, fra venstre Mildrid (f. 1895), Erling (f. 1908), Aslaug (f. 1906) og Olaug Skjesol (f. 1911). Se Bygdebok for Åsen bind 5, s. 151–154.

Fotograf: Ukjent. Foto utlånt av Guri og Harald Skjesol (Åsen Museum og Historielags fotosamling, ID 007-0035).

Selskap i spisesalen på De Forenede Ullvarefabrikker (DFU) avd. Åsen i 1957, i forbindelse med utdeling av Norges Vel-medalje til flere ansatte.

1. rekke fra v.: Ole Solli, Johannes Faaravik, Olaf Jenssen, Henriette Aasland, Kristoffer Aasland, Johan Arnt Hovdal, Theodor Bakke, Ragna Reitan, Franz Griegel, Ragna Stokkan, Johanna Leangen, Marta Aune og Olive Sivertsen.

2. rekke fra v.: Magnus Holthe, Oddvar Lundberg, Einar Feragen, Arnold Griegel, Birger Eide, Ingrid Larsen, Bertha Redlund, Kristmar Ringfoss, Kjellrun Olsen, Åse Vold, Kari Holthe, Laura Rusten, Ingebjørg Einarsen, Bjørg Reitan, Agnes Griegel, Emerentse Feragen, Synnøve Eggen, Bergljot Reitan, Gudrun Hovdal, Magnhild Kvam, Gunnbjørg Ringfoss, Astrid Griegel og Klara Sørli.

3. rekke fra v.: Helge Martinsen, Elis Karlsson, Karl Pettersen, Oddvar Hovdal, Arne Slåen, Olav Hovdal, Leif Hovdal, Ingvar Hovdal, Reidar Olsen, Sverre Hellem, Magnus Hovland, Arnold Hovdal, Sverre Bakke, Arvid Lundemo, Ottar Reitan og Ingolf Flataas.

Fotograf: Ukjent. Foto utlånt av familien Sørli (Åsen Museum og Historielags fotosamling, ID 041-0002).

Eiendommen Hasselbakken ble utskilt fra Hove i 1898 og solgt til blikkenslager Albert Torkildsen (1854–1932). Han bygde bolighus i datidas stil, med veranda, store takutstikk og utskjæringer etter mønet. I bakgrunnen ser vi det særegne uthuset, som trolig rommet et blikkenslagerverksted.

Albert Torkildsen var født i Trondheim, men kom på nyåret 1863 til fosterforeldre i Råa ved Hammer her i Åsen. Der ble han fram til konfirmasjonen, senere reiste han tilbake til Trondheim. I 1884 giftet han seg i Vår Frue kirke med Karen Bergitte Hernes (1857–1936), født på Frosta og oppvokst i Trondheim.

De er her avbildet sammen med pleiedattera Alfhild Olsen (f. 1894) fra Trondheim. Alfhild bodde også i Hasselbakken sammen med sin første ektemann, emissær Theodor Sandvik. Som enke ble hun gift med Reidar Undlien.

Den gamle villaen i Hasselbakken ble revet på slutten av 1970-tallet, og et nytt bolighus reist like nedenfor.

Fotograf: Ukjent. Foto utlånt av Karen Andøl Faaren (Åsen Museum og Historielags fotosamling, ID 166-0037).

Omkring 1910 ble det bygd flere kraftverk langs Fossingelva. Det største av disse var Aasen Andelselektricitetsverk ved Vassfossen, satt i drift i 1912.

I boka Landbruk & elektricitet fra 1914 heter det: «Aasen Andelselektricitetsverk, Aasen, likestrømstrelederanlæg, 2X230 volt med to-kollektordynamo for 120 hk. turbine av svensk fabrikat, ca. 10 km. ledningsnet, samtlige installationer for ca. 30 gaarde med ca. 950 lamper, 15 motorer, 31 varmeapparater, 12 kokeplater, 18 strykejern etc.»

Disse to bildene er kopiert fra boka, og er blant ytterst få fotografier av kraftverket. Kraftstasjonen ble ødelagt av brann 22. april 1952 og ble ikke gjenoppbygd. Fortsatt vises sporene like nedenfor Vassfossen.

Les mer:

• Landbruk og elektricitet (1914), utgitt av Aktieselskapet Norsk Elektrisk & Brown Boveri, Kristiania.

På begynnelsen av 1890-tallet etablerte Johannes Lund fargeri på Elvheim her i Åsen. Bedriften eksisterte til 1956, og det gamle fargeribygget står fortsatt. Blant Lund-familiens etterlatte papirer fins en rekke fargeprøver fra produsenter i Tyskland og England, som Leopold Cassella, I.G. Farben-Industrie og L.B. Holliday.

Rosa og oransje er kanskje ikke de fargene folk flest forbinder med 1890-tallet, men dette var blant de fargestoffene Leopold Cassella & Co. i Frankfurt kunne skaffe til sine kunder på slutten av 1890-tallet. Fargene holder seg like godt etter mer enn 100 år. Dette var anilinfarger, kjemiske farger som fra 1860-tallet og framover erstattet de naturlige fargestoffene som tidligere var brukt.

Fargestoffene som ble brukt i Lunds fargeri på Elvheim ble for det meste innkjøpt fra Tyskland gjennom norske importører, som G. A. Hartmann, Keddel & Bommen og Otto Falkenberg A/S. En del ble også kjøpt fra andre fargere i landet.

«Aasen. Utsikt fra Skjelstadgrenna», fotografert av Einar Einarsen en gang i tida 1936–42.

Gjennom flere tiår på midten av 1900-tallet virket Einar Einarsen (1901–1998) som fotograf i Åsen. Blant motivene finner vi en lang rekke portretter, landskapsbilder (delvis til prospektkort) og gruppebilder fra konfirmasjoner og bryllup.

Einarsens fotosamling er overlatt til Åsen Museum og Historielag, og er i dag oppbevart hos Levanger Museum.

Severin Leangen (1881–1960) kom tidlig med i musikklivet i Åsen. I flere tiår var han aktiv i Åsen hornmusikklag, med klarinetten som sitt faste instrument. Klarinetten er tatt vare på, og er i dag i Åsen Museum og Historielags eie.

Brødrene Nils og Ellef var også aktive musikere, og sammen med flere jevnaldrende fra Leangsgrenda stiftet de i 1893 Leangen musikklag. Dette var en av forløperne til dagens Åsen hornmusikklag.

Bildet av Severin Leangen er tatt av Olaf Sødahl; utlånt av Johannes Naavik (Åsen Museum og Historielags fotosamling, ID 043-0136).

Brødrene Ole Martin Augdahl i Åsen og Odin Kastor Augdahl i Arendal brevvekslet jevnlig i mange år. I likhet med faren, kirkesanger Peder Olsen, hadde begge lærerutdannelse fra Klæbu seminar. Ole var en del år lærer på Gullberget skole her i Åsen, mens Odin fra 1885 hadde sitt virke på Arendals offentlige høiere almenskole.

Mer enn hundre av de brevene Odin sendte til Ole fra midten av 1920-tallet og fram til 1942 er bevart. Brødrene døde med et halvt års mellomrom i 1944; Ole 96 år gammel, Odin 91 år gammel.

Vi gjengir her Odins brev til Ole 17. desember 1933, ei jul som på flere måter ble annerledes enn tidligere år. Tre måneder hadde Ole mistet kona Sofie. Selv hadde nylig fratrådt sin stilling som kasserer i Aasen Sparebank, 76 år gammel. Dette ble første jul på 55 år hvor han ikke måtte arbeide med bankens årsregnskap. Stillingen som bankkasserer var overtatt av Ragnar Fiskvik.

 

---

«Arendal, 17. desember 1933.

Kjære Ole!

Vi har mottatt ditt brev av 13 ds. og dagen efter den store pakke med 2 par strømper til mig og en mengde ullgarn. Vi er rent skamfull over å motta så meget og er ganske rørt over at dere fortsetter og oprettholder tradisjonen fra den kjære Sofie. Det skulde dere ikke gjøre; det var så altfor snildt av henne å fortsette med dette gjennem så mange år, og nu [når] hun er borte burde dere ha holdt op. Men vi skjønner at tanken på henne er en medvirkende årsak, og i kjærlige og takknemlige tanker på henne sender vi eder vor beste takk. Dessverre blir det smått med gjengjeld fra vor side.

Tenk, at du i 55 år ikke har kunnet nyde en jul i fred og ro. Det må da føles rart denne jul ikke å være bundet til skrivebordet og protokollene. Du kommer vel til i søvne å fantasere om regnskapene og våkne i forskrekkelse fordi du ikke har begynt. Nu som du har god tid er det godt at du har radioen til underholdning og tidsfordriv og at du liker å høre på den. Vi bruker den også nokså meget, særlig efter aftensmaten. Gag er så flink til efter radiobladet eller avisene å finne ut høreverdig av programmene.

At Ragnar Fiskvik også gjennem sin mor er litt i slekt med oss var jeg på det rene med. Mor talte ofte om at hun og Johanna Hammer var tremenninger. Du og jeg er således firmenning med hans mor, Mette Hammer. Nærmere rede på slektskapsforbindelsen mellem Mor og Johanna Hammer har jeg dog ikke. Om Mor har talt derom så har jeg iallfall glemt det. Vor mormor, Mette Zakariasdatter Sæthe har da vært søskenbarn til Johannas mor eller far, men hvem det var vet jeg ikke. A propos Mormor: Du vet at en søster av henne var gift med Hans Lo og en annen søster med Haldor Reinaas, så at Rasmus Lo og Jon Holte samt Henrik Reinaas og Anne Marat Nestuen Vordal var Mors søskenbarn. En tredje søster var Marta Rendum, som var min gudmor og forærte mig mansjettskjorte til min konfirmasjon. Hun var like tykk og livlig som hennes mann, Per Rendum var tynn og stillferdig. Du vet at de som barnløse antok Mors søster Johanna som sin arving, og at hun blev gift med Nelius Holthe, som måtte gå fra gården.

I sin redegjørelse for Mors søsken har Far merkelig nok uteglemt broren Svend, opkallt efter sin farfar, og som døde som barn eller iallfall i ung alder. Vor søster Sofie blev opkalt etter disse to avdøde søsken av Mor (Johanna Sofie). Hvorvidt Svend eller Mor var eldst er jeg ikke sikekr på. Fars oplysninger om Mors slekt er meget knappe, især på hennes mors side, nemlig kun at Mormors far var Zakarias Sæthe. På hennes fars side begynner det med bestefaren Svend Jensen (skal det være Jonsen? Fars skrift i mitt eksemplar av optegnelsene er ikke ganske tydelig), som eide Østre Grenne, hvor hennes far blev født 1792. Hvad Morfars mor het oplyses ikke. Enken efter lensmann Andreas Grinde, men hvem Svend fikk Mellem Grenne, måtte jo være hans annen hustru siden Morfar var født på Østre Grenne. Denne Grenne gård er altså den oprinnelige slektsgård, som omfattet begge de nuværende gårder Østre Grenne. Efter Svend Grennes død – kanskje før – gikk formodentlig Østre Grenne til en bror av Morfar. Jeg husker godt Ragnhild Grenne, som vistnok var i slekt med Mor. Da Ragnhilds sønner Anton, Svend og Arn skrev sig Jonsen, het altså hennes mann Jon. Han var muligens bror av Morfar og kunde være opkaldt efter bestefaren Jon hvis Svend Jonsen er riktig skrivemåte (og ikke Svend Jensen). De felles navn Svend og Anton peker også i den retning. Du var jo eldre da vi flyttet fra Grenne, og da du stadig har hatt forholdet på nært hold, har du formodentlig greie på dette. Det var jo rimelig at Østre Grenne blev i slekten. Den østligste Grennegård må være utskilt og bebygget i nyere tid.

I lang tid har vi hatt et ualmindelig pent og rolig vær med klar himmel og nogle kuldegrader. Føret er skralt med et ganske tynt snelag, som bilene mishandler. Juleforberedelsene er på det nærmeste ferdig, huset rengjort og pusset og som julekost har Marie under arbeide sylte og en røkeskinke, litt bakning står igjen. Vi får ingen av barna i besøk og kommer i det hele til å tilbringe julen med oss selv. Nærmere jul sender vi eder en julehilsen, men sender allikevel nu fra oss alle tre de hjerteligste ønsker om en gledelig jul og et godt nyttår til eder alle og vor takk for den mottatte julehilsen.

Eders Odin.»

(Kilde: Åsen Museum og Historielags arkiv. 024/Da/001/035).